Frukt- og kulturbygda Gvarv🍎

Denne saken er produsert av Reisekick.no og gjengitt med tillatelse. Alt av tekst og foto er direkte hentet fra Reisekick.no. Den originale artikkelen finner du her.

Visste du at hvert fjerde norske eple dyrkes i den vakre, lille bygda Gvarv i Telemark? Det er faktisk helt sant! Gvarv er kjent som Fruktbygda med sin 500 000 eple-, plomme og morelltrær. Det varme klimaet (det varmeste i Norge) gjør Gvarv til det ideelle stedet for frukt- og bærproduksjon.

Vi er blitt tipset om å ta en tur til Gvarv, bare et aldri så lite epleskrottkast fra Bø i Telemark. Det angret vi aldri et eneste sekund på at vi gjorde alvor av. Det ble noen flotte timer i vakker norsk kultur og natur.

Gamlegata i Gvarv

–Gå gjennom Gamlegata i Gvarv, sa de. Og ikke glem Kjærlighetsstien. Ikke våg å komme tilbake uten å ha kjørt opp til kirken og vandret nedover mellom epletrerankene, heller, fortsatte de.

Vi er disiplinerte, velger å gjøre som vi får beskjed om, og en bedre bruk av en blank maidag har vi sjelden hatt.

Gata de prater om er enkel å finne. Det er ikke så mange gater å velge i. Her ligger gamle, velholdte hus på rad og rekke på begge sider av veien.

De fleste husene i sveitser-, empire-, og jugendstil, ligger med inngangen rett ut i gata, og vitner om den tida da det var butikker og annen virksomhet som preget Gvarv. En tid med hest og vogn. Smale gater. Menneskeliv, hardt arbeid og handel. Den dag i dag er det frodige hager med uthus, og det er lett å forestille seg en tid med poteter, høner, griser og kyr i bakhagen.

Det første huset vi kommer til er det gamle, flotte apoteket. Det er i jugendstil, og ble oppført i 1917. Apoteket flyttet herfra i 1968, og senere har bygningen vært bolig og forretning.

Neste flotte stopp er Mjølkeutsalget. Huset har elementer fra empirestil og ble bygget i 1925. Her var det til begynne med skysstasjon og kafè, senere landhandel og etter hvert altså mjølkeutsalg. Flott at kommunen har satt opp skilt på husene, så vi kan lese historien deres når vi koser oss gjennom den idylliske, gamle gata.

Vi rusler videre og kommer til Johansens Bakeri. Huset sto ferdig i 1908, og det var bakeriutsalg her til 1960. Eiendommen er typisk for Gamlegata, med uthus og stor tomt. Butikken vender logisk nok ut mot gaten.

Gvarv hotell er oppført rundt 1890, og det var hotelldrift her frem til 1911. Vi synes det er synd at hotellet ikke lenger er i drift, for her hadde det vært koselig å bo, dønn i vår stil.

Gjestheim – og samler Helge Stange

På den andre siden av gaten ligger et stort gult hus med røde karmer. Gjestheim står det over døren. Noe sier oss at inne i dette huset finnes det mye rart. En kar i rutete skjorte sitter på den overbygde terrassen og koser med en katt. Han hilser, og vi rusler inn grinda og tar lua i hånda.

«Nei, jeg driver ikke med utleie. Dette er en privatbolig» sier Helge Stange som det skal vise seg at han heter. Vi blir stående litt slukøret et par sekunder, før han fortsetter. «Har dere forresten lyst til å komme inn og kikke litt? Jeg er en gammal samler». Vi ser på hverandre. Hvorfor ikke?

Vi følger etter han inn døra, og når vi kommer inn må vi holde både pust og mage inne. Hele huset er overfylt av alskens antikviteter. Vi går sidelengs mellom gamle skatter. Bøker, kassaapparater, mer enn 150 bordlamper, 70 lommeur, flere hundre lysekroner, et utall bunader som henger rundt i krokene, krystall og keramikk og bondemøbler.Er det mulig? Han har brukt et helt liv på å samle, og viser oss rom etter rom, og vi gaper av forundring. Det ene rommet mer uvirkelig enn det andre. Gjestheim er oppført i sveitserstil i 1896, og har vært både skole, meieri, butikk, hotell og pensjonat

For et sted! Bernt er nesten stum for en gangs skyld. Vi takker så mye for at vi fikk komme inn, et mer innholdsrikt hus er det sjelden vi besøker.

Maleren Erik Werenskiold har flere ganger bodd på det som den gang var Nilsens Hotell/Gjestheim Pensjonat. Folk fra Gvarv-bygda sto ofte modell for maleriene hans. Alle modellene i «En bonde-begravelse» er for eksempel personer fra Gvarv. I dette miljøet fant han også inspirasjon til flere av illustrasjonene han gjorde til Asbjørnsen og Moes norske folkeeventyr.

Hjemmebakst og eventyrmost

Vi kommer til et bakeri som er av nyere dato, riktignok er det fra 1964, men dette er åpent. Den deilige duften av bakevarer kiler i nesen, og vi kjøper hver vår enorme bolle med melis, eggekrem og pistasj. Og Eventyrmost, produsert på en gård rett borte i svingen. Det smaker bærre lækkert, og vi kjøper med oss noen flasker hjem, i tillegg til Stikkelsbærsyltetøy fra Lien gård.

Kjærlighetsstien langs Gvarv-elva

Vi er klare for å gå tur, og spør oss frem etter Kjærlighetsstien. Vi får lov å tråkke gjennom en hage, og vipps er vi på en grussti som slynger seg mellom irrgrønne trær langs Gvarv-elva. Turen er lettgått og tar en knapp halvtime. Vi er blitt fortalt at den starter i den lille båthavna, men vi ramlet altså inn på stien litt senere.

Etter hvert kommer vi tilbake til Gamlegata, Gvarv er jo ikke så stor ei bygd akkurat, og vi vinker til Helge som nå er ute i hagen. Vi finner bilen, og kjører de få kilometerne opp til Nes kirke. Tipserne våre har vært til å stole på så langt, og nå ser vi frem til å beskue epletrær i fullblomst. Vi blir ikke skuffet.

Epletrær i full blomst

Fra kirken går vi nedover Nesoddveien. Utsikten til vakre Norsjø er fantastisk. Epletrær i full blomst på geledd overalt. Vi gjør som vi fikk beskjed om, vi vandrer mellom radene av trær i full blomst. Vi får en snikende følelse av å ha opplevd noe lignende før. Og det stemmer. Dette er nesten som å vandre mellom vinranker i Toscana. Og minst like vakkert. Perfekt for epleslang, mener Bernt. Vi kommer tilbake til høsten!

Turtips i Bø i Telemark

Er du glad i å gå tur, anbefaler vi turen opp til Gygrestolen i Bø. Turen er ikke lang, omtrent 7 km tur-retur fra den lille parkeringsplassen, men den er rimelig bratt. Les om turen vår her.

 

Sjekk ut ReiseKick.no for flere gode reise-tips og artikler!