Ulefos Hovedgaard – et hvitt smykke i Midt-Telemark

Høyt oppe på haugen over Ulefoss-samfunnet, troner det hvite smykket Ulefos Hovedgaard. Et stykke klassisk europeisk kulturhistorie midt i Telemark.

Maleri fra 1824: Dette maleriet viser Ulefos Hovedgaard i 1824, bildet viser et utsnitt av Jacob Munchs maleri. Foto: Tom Riis.

 

Med god utsikt over Telemarkskanalen ligger praktbygget så rent at man skulle tro man var havnet i England eller Italia når man kjører oppover den bratte Statsråd Niels Aalls vei fra slusa på Ulefoss.

 

Viktigste empirebygg

Helt siden 1807 har Ulefos Hovedgaard vist oss intet mindre enn et stykke klassisk europeisk kulturhistorie i midt i Telemark. Riksantikvaren har for lengst slått fast at hovedgården er det viktigste empirebygget i Norge, og med rette kan vi si det er den eneste palladianske villaen.

 

Statsraas Niels Aall (1769-1854). Foto: Tom Riis.

Byggherren

Byggherren Niels Aall var en typisk representant for sin tid, en del av «slekten fra 1814», slekten som bygde samfunnet vi nå nyter godt av.

Niels Aall var på Eidsvoll i 1814, ikke som folkevalgt, men som Norges første Toll- og handelsminister. Niels Aall bidro med mat under barkebrødstiden, han var med under opprettelsen av Norges bank og han signerte fredsavtalen «Mossekonvensjonen» som stoppet krigen mot svenskene i august 1814.

Smykkeutstilling: På Ulefos Hovedgaard viser Telemark Museum empireskatter fra Aall-familien i utstillingen «Hovedgaardens smykker».

 

Representasjon: I den vakre havesalen ble gjester tatt imot, og her ble det nok også danset og festet. I dag brukes havesalen til klassiske konserter. Foto: Tom Riis.

 

 

Duket og dekket: Niels Aall hadde mange viktige møter og inviterte folk til bords. Foto: Tom Riis.

 

 

Realisert med trelastpenger

Pengene til å reise den vakre bygningen, kom fra familien Aalls handelshus i Porsgrunn. I tre generasjoner hadde de bygget seg til full kontroll på markedet for trelasteksport. De eide store skogsområder, sagbruk som skar tømmeret fra skogene til trelast, og skip som eksporterte trelasten til det europeiske markedet. Det store sagbruket på Ulefoss var også familien Aalls, og da Niels arvet sagbruket i 1798, gikk han raskt i gang med planene om en sommer- og representasjonsbolig.

Kostet 171 millioner

Den palladianske villaen ble grundig planlagt og gjennomført. Da bygget sto ferdig i 1807, hadde det kostet 330.000 riksdaler. 200 år etter tilsvarte det 171 millioner kroner. Det klassiske bygget understreket både rikdom og sosial tilhørighet; avstanden til vanlige folk i bygda var stor.

 

Kulturarena: Konserter og kultur med klassisk tilsnittpasser godt på Ulefos Hovedgaard.

Antikt og unikt

Ulefos Hovedgaard er helt unikt i Norge, det finnes ikke noe annet bygg som ligner. Det lar seg klassifisere som empire eller klassisme, den arkitektoniske stilen som oppsto etter at man hadde gravd frem antikkens kultur etter år i glemselen. Det er lett å se søylene, symmetrien og kuppelen.

 

Arkitekt ukjent

Hvem som egentlig bidro med hva da Ulefos Hovedgaard ble bygget, har forblitt noe av en hemmelighet. Vi vet at Jørgen Henrik Rawert laget de endelige byggtegningene, men antagelig lå utviklingen av det arkitektoniske konsept hos Christian Collett. De to var begge blant de første norske arkitektene. Også byggherre Niels Aall bidro til utformingen gjennom plasseringen av gården, og en tydelig bestilling av «bygning i antikk smak».

 

Unikt empirebygg: Søyler, symmetri og den ruvende kuppelen forteller at Ulefos Hovegaard er et bygg inspirert av antikkens kultur – som ble gravd frem etter år i glemselen.

Restaurering for fem mill.

I 2016 og 2017 har en omfattende og svært nødvendig restaurering pågått på Ulefos Hovedgaard. Hele fasaden er pusset og kalket på nytt, og vinduene er restaurert og malt. Det hvite smykket skinner som aldri før! Og veggmaleriene i havesalen er restaurert, malerier som ble malt av krigsfangen Grev Mørner som var fange på Ulefos Hovedgaard under Napoleonskrigene. Restaureringen har kostet opp mot fem millioner kroner, og gode og glade givere har gjort dette mulig.

 

Kunnskapsrike: Telemark Museum er heldige som kan invitere gjester til flinke sommerverter. Her er Kristine Andersen og Amalie Haugen Røimål ved dekket bord i spisestuen. Familien Aall vokter det hele fra veggplass.

 

Herskapelig museum

Ulefos Hovedgaard har nå vært museum i over 30 år, også da Karen Aall (1911-2007) fremdeles bodde her. Hovedgården fremstår i stor grad slik den gjorde da familien Aall bodde her, men det er historien om Niels Aall som fortelles. Rundt 2.000 sommerbesøkende tar turen i løpet av sesongen. Særlig finner mange bussreiser veien opp til toppen av ulefoss.

 

Vakker kulturarena

I tillegg til å ønske velkommen til museumsomvisning, blir den vakre havesalen brukt som kulturarena, især til konserter – og aller helst til klassiske konserter. Telemark Museum jobber med utvikling av den vakre og viktige Ulefos Hovedgaard, sammen med eier Stiftelsen Statraad Niels Aalls Minde. Ulefos Hovedgaard er åpent ut august , og åpner igjen rundt 1. juni i 2020.

I sommersesongen har vi forskjellige barneaktiviteter på Ulefos Hovedgaard. Dette bildet er fra teselskap hvor barna storkoste seg.

 

 

Artikkelen er hentet fra Telemarkshistorier, 2019.