Til daglig jobber Marit Johansen (t.v.) og Gunn Inger Svendsrud (t.h.) på henholdsvis videregående skole og universitet, men hver torsdag drar de sammen til Stall Sverdmyr for å ri på tur med Bø og Lifjell turridning. Sammen med flere andre er de to faste deltakere på turgruppa for voksne.
Gunn Inger hadde ikke så mye med hest å gjøre i ung alder. Hun vokste opp på småbruk, der de på sommerstid hadde en hest på besøk. Hesten kunne ikke ris på, men Gunn Inger fikk til gjengjeld 100kr som betaling for å møkke og holde reint for hesten gjennom sommeren. Hun husker også at hun fikk være med bestefaren sin og hestens eier i skogen for å kjøre tømmer, og for å ta slåtten. På vei fra jordet og tilbake til låven fikk hun lov til å holde i tøylene og styre hesten og vogna. Det var stor stas! Gunn Inger ble i voksen alder den «klassiske hestemammaen» som tok hengerlappen og kjørte att og fram til ridestevner. Datteren fikk interesse for hest, noe som resulterte i at Gunn Inger begynte på rideskole, og skaffa seg en mor/datter-hest.
Marit forteller at som liten hadde heller ikke hun så mye kontakt med hester, og innrømmer at de til og med virka litt skumle. Seinere i livet, da hun dro på tur til Island, meldte hun seg på guidet ridetur. Det gikk ikke helt som forventa, men det ga likevel mersmak – dette var noe hun ville lære seg å mestre ordentlig. Dermed begynte hun på rideskole på Kongsberg i en alder av 36 år, hvor hun skulle ri i hele 13 år med flere ulike fôrhester parallelt.
Ungdommelig glede
På rideskolen ble hun og Gunn Inger kjent, og sammen endte de opp med å falle for rasen islandshest, og den fantastiske følelsen den gir på turer i allslags terreng.
-Bø og Lifjell turridning er en av få som har denne typen tilbud. Det er artig for oss å være sammen med noen på samme alder. Med åra ønsker man gjerne mer forklaring på ting, og forsikring om at alt er som det skal. Da er det veldig betryggende med drevne turlederne som er tydelige og personlige,» forklarer Marit. Gunn Inger sier seg enig, og legger til:
-Men når det er sagt, så blir vi jo litt fjortiser igjen når vi skal på ridning. På vei sammen i bilen gleder vi oss, og snakker spent om hvilke hester vi tror vi får utdelt i dag, og at «den og den er søt», og «jeg ønsker meg han fordi han liker jeg best».
Mestring med trygge rammer
Når de kommer fram til stallen får de utdelt hver sin hest som de koser og steller med, og gjør klare for dagens ridetur. Nivået på turene tilpasses etter hvert som de har blitt godt kjent med de andre rytterne på gruppa, hestene og turlederne. De forteller om variert terreng, deriblant slake og brattere skogspartier og lange sletter med grusvei.
-De lange flatene er perfekte for litt fart. Jeg får et kick av å ha et godt strekke med en av de mange gangartene til islandshesten. Det er en skikkelig god følelse å kjenne at man har ridd et fint strekke med tølt, trav eller galopp, svarer Gunn Inger på spørsmålet om de har noen favorittdeler ved det hele. Marit kan skrive under på dette.
-Det er så gøy med tøltinga. Hesten har også en komfortabel størrelse, og de er veldig flinke til å ta seg fram. Jeg synes det er kult å oppleve alle de ulike tingene man tør og mestrer. Å vite at man har kontroll på et så stort dyr!
Marit og Gunn Inger vender stadig tilbake for å delta på fast turgruppe, men de booker også turer utenom. Vi synes det er to utrolig hyggelige damer å ha med oss. Turgruppa for voksne har plass til flere, og vi kan garantere mange fine opplevelser! Kanskje vi sees?
